I dag har hundene hos Sirkus Araldsen vært på lang tur. Det er deilig for de firbente å bevege på seg og det er godt for Moder`n å gjøre det samme.
Henry Hårball kunne igrunnen godt spare seg for en lang tur i dag. Ihvertfall når Ellie, Mr Darcy og mammaen til Ellie, Thelma, plent skulle gå så fort. Dermed plukket jeg opp den lille fyren, og bar ham store deler av turen på armen. Han liker seg godt i høyden, med god utsikt til resten av flokken som traver foran oss.
Vel, litt må jo lille Henry gå, så jeg satte ham ned på skogsveien slik at han kunne gå litt igjen. Etter bare noen meter bestemte han seg for at det var nok, og satte seg ned. Jeg og resten av gjengen var da allerede gått et stykke oppover bakken, så jeg prøvde å lokke ham til meg, men med liten suksess. Dermed var det bare å snu, for å hente den sta lille saken.
På vei tilbake så jeg at det kom et eldre par trillende med syklene sine opp bakken. Vi rakk til Henry Hårball sånn cirka samtidig, og den eldre damen utbryter:
«Se det fjeset!! Se, Jan, SE!»
«For en nydelig liten hund, med det deilige fjeset! Se det søte skjeggete fjeset, Jan!!! SER DU??»
» Jada, jada» kom det fra mannen som tydeligvis het Jan. Jan synes også at fjeset på den lille skjeggete hunden var fint, men var kanskje ikke så ivrig etter å uttrykke det.
Damen spurte meg alt om hundene. Hvilen rase er de? Hvor gamle er de? Er de virkelig samme rase alle sammen? Osv osv. Jeg fortalte og forklarte, og om ikke annet så fikk damen med seg at dette er Belgiske miniatyrhunder, og at de kommer både som strihårede med skjegg, og korthårede som de andre.
I det vi skal skille lag der i skogen sier Jan:
«Jeg vet ihvertfall hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem! Jeg skal begynne å spare til skjegg!! Det er uendelig lenge side jeg har opplevd at min kone har vært så begeistret, og det for et skjeggefjes, så det er vel verdt å prøve!! «
